tvangslidelser


  PSYKISKE LIDELSER


  + Depresjon
  + Bipolar lidelse
  + Schizofreni
  + Angst
  + Psykose
  + Tvangslidelse

  + Spiseforstyrrelser

  PSYKIATRI
MEDISINER


  + Angstdempende
  + Antidepressive
  + Antipsykotiske

  KONTAKT OSS

     Linker:
  + SiDetMedOrd.no
  + PsykiskHelse.no
  + MentalHelse.no
  + Nav.no
  + Helsedirektoratet.no


     Skrivebeskyttet innhold
       @  2010 - 2011
       - Psykiskelidelser.no

       Privacy Policy

 

    

  

 

 

 

 

 

 

 

 

Tvangslidelser
Les om tvangslidelser her, informasjon om tvangslidelser som tvangstanker, tvangshandlinger etc.

Tvangslidelse, tvangstanker, tvangshandlinger.

I de senere år har tvangssymptomer blitt mer kjent. Det dreier seg både om tvangstanker og tvangshandlinger. Det har ført til at det er blitt lettere å fortelle om slike plager som de rammede ofte syns er pinlige og som de tror vil føre til avvisning. Takket være nye behandlingsmetoder, både av psykologiske og medikamentelle, har vi fått et optimistisk syn på den hjelpen pasienter med tvangslidelser kan få.

Med psykisk tvang forstår vi at noe tvinger seg inn i pasientens bevissthet mot hans eller hennes vilje. Dette er noe som kommer innenfra pasienten selv, og ikke noe som kommer utenfra. Den indre tvangen oppleves som så påtrengende at pasienten ikke kan få den bort uten store anstrengelser. Pasienten er klar over at tankene er meningsløse, handlingene unødvendige og grublingen fruktesløs. Likevel kan han ikke la være å holde på med dem og hvis han prøver å la være får han ofte sterk angst eller ubehag. For å unngå dette gir han etter for tvangen. 

De fleste som lider av tvangslidelse har både tvangstanker og tvangshandlinger, mange har også tvangsgrubling og tvangstvil.

FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:

 

Tvangstanker er gjentatte og vedvarende tanker, impulser eller bilder som blir opplevet som påtrengende og meningsløse og som skaper markert angst eller ubehag. Personen prøver å overse eller undertrykke slike tanker, impulser eller bilder, eller forsøker å nøytralisere dem med andre tanker og handlinger. Personen er klar over at tvangstankene kommer fra hans eget indre, og at de er overdrevne eller urimelige. Eksempel på tvangstanker er: Tenk om jeg ikke har slått av kokeplaten, så det begynner å brenne? Tenk om jeg tar kvelertak på mannen min? Tenk om jeg plutselig sier noe grovt så andre hører det?

Tvangshandlinger er gjentatte atferd (som håndvask, rydding eller sjekking) eller psykiske handlinger (som å be telle eller gjenta ord lydløst) som personen føler seg tvunget til å utføre som følge av en tvangstanke eller etter bestemte strenge regler. Disse handlingene utføres for å redusere ubehag eller for å hindre at noe fryktelig skal skje. Dersom de ikke utføres får personen en sterk følelse av angst eller uro, og selv om personen føler at handlingene er overdrevne eller urimelige, er de vanskelige å motstå. Eksempler på tvangshandlinger er gjentatt kontroll av kokeplater, at vaskemaskinen er riktig innstilt eller dører låst, at stikkkontaktene er trukket før man går til sengs. De hyppigste tvangshandlingene har med vasking å gjøre. Den syke kan f.eks.bli stående på toalettet i lang tid for å vaske hendene.De må kontrollere om igjen og om igjen om de har låst, slått av den elektriske komfyren osv. Det kan også slå ut i overdreven rydding og orden. Under ligger frykt for at noe skal skje ,en ulykke eller noe annet vondt med dem selv eller deres kjære.Tvangshandlingen skal hjelpe til med å holde denne faren borte. Noen lider av både tvangstanker og tvangshandlinger

Tvangsgrubling er vedvarende og gjentatt tenkning over spørsmål som det ikke finnes noe klart svar på, slik som "Finnes det et liv etter dette?" , "kommer mannen min til å få kreft?" og lignende. Kan være ideer,forestillingsbilleder som nesten alltid er foruroligende for den syke. Den syke kan se for seg at han vil skade sine nærmeste og blir engstelig for at det virkelig vil skje. Eller den syke vil vuredere for og i mot så lenge at han har vanskeligheter med å ta enkle avgjørelser.Tvangsgrubling og depresjon er nære forbindelser, og diagnosen tvangsgrubling skal ikke gis om den syke har en depresjon.

Tvangstvil gjør at personen aldri får bestemt seg fordi det å sette foten ned gir angst og uro. Eksempler er: "Bør jeg kjøpe mazda eller toyota?" "Skal vi ta ferien i Norge eller i syden?" Lette grader av tvang er det mange som har. For at vi skal snakke om tvangslidelse, må tvangen ha ført til markert ubehag, ta mer enn en time om dagen, eller gi betydelig forstyrrelse av daglige rutiner, jobb, utdanning, sosiale aktiviteter eller i forholdet til andre. All tvang har til felles at personen opplever dem som pinlige og er redd for at andre vil avvise han eller tro at han er gal hvis de får vite om den. Dette gjør at personer med tvangslidelser prøver å holde tvangen skjult for andre så godt de kan. Selv for legen inrømmer de nødig hvor omfattende tvangen er eller hvor mye av dagen den tar

 

HVOR HYPPIG ER TVANGSLIDELSER?

Tvangslidelser rammer om lag 2% av befolkningen. Det er altså mange tusen mennesker i Norge som har tvangslidelser. Det betyr at du ikke er alene om å slite med tvangslidelser. Lidelsen er like vanlig hos kvinner som hos menn. Lidelsen kan starte allerede i barneårene, men de fleste tilfellene starter i slutten av tenårene eller i tidlig voksen alder.

Side |1| Side |2|

 

 

  tvangslidelser

  tvangslidelser

  psykiske lidelser

  psykiske lidelser

  psykisk lidelse