Depresjon/Deppa/Depressiv lidelse.
Les om depresjon, generell depressiv lidelse og om å være deppa her.
Om utrykkene "Deprimert" og "depresjon".
En arbeidsløs mann kan våkne motløs til en ny dag og si: "Idag kjenner jeg meg deprimert." En kvinne midt i 40-årene sukker: "Det er så tomt hjemme. Jeg har vært deprimert siden yngstemannen flyttet hjemmefra." En jente hvisker til venninnen sin på gaten: "Se på han der som er så lutrygget og sleper seg av gårde. Han ser deprimert ut." En ekspeditrise i et varehus sier: "Jorunn er blitt så kort mot kundene, og hun tar seg lengre pauser enn før. Er hun blitt deprimert mon tro?"
Order deprimert brukes som en følelse av tristhet, nedstemthet eller mangel på tiltak og interesse. En slik følelsestilstand er også det sentrale for den sykdommen som vi kaller "depresjon". Forskjellen er følelsen av tristhet, nedstemthet eller mangelen på tiltak er langvarig og intens slik at den svekker pasientens vanlige funksjon i hjemmet, sosialt, på jobb eller i utdanning. Slik "depresjon" er en psykisk lidelse som absolutt trenger behandling av tre grunner. Den som har depresjon har det vondt, han greier ikke å fungere til daglig og han har økt fare for å ta sitt liv. Derfor har vi alle et ansvar for å kjenne til tegnene på depresjon og hjelpe den som lider av depresjon til å komme under kyndig behandling.
|
Visste du at det finnes naturlig medisin for angst & depresjon som ikke finnes i Norge men som kan bestilles fra utlandet? 5-HTP finnes i all protein, slik at det vil hjelpe hvis du øker ditt proteininntak.
Klikk her for å bestille 5-HTP!
|
* Depresjon brukes ofte i dagligtalen om en kortvarig forbigående følelse av nedstemthet eller tristhet.
* Depresjon i helsevesenet dreier seg om en psykisk lidelse der et visst antall depresjonssymptomer har vært tilstede i minst 2 uker og har gitt funksjonssvikt i jobb/utdanning, sosialt eller i familielivet.
Symptomene på depresjon.
Hva som er det mest fremtredende ved en depresjon varierer fra person til person. Noen kjenner seg først og fremst nedstemte og ulykkelige, mens andre merker en lammelse av tiltakslysten. Noen merker særlig at den seksuelle interessen blir borte eller at de får vanskeligheter med søvnen. Likevel finner vi gjerne 10 innslag av symptomer beskrevet nedenfor hos dem som er sykelig deprimert, selv om intensiteten av symptomene kan variere.
Samlet kan vi si at depresjonssymptomene omfatter flere sider av mennesket:
* Kroppslig med nedsatt søvn , appetitt, bevegelighet og seksualitet.
* Følelsesmessig med tristhet, mindreverd, skyldfølelse og angst.
* Tankemessig med bekymring, grubling og negative oppfatninger av seg selv, verden omkring og fremtiden.
*I forhold til andre ved tilbaketrekning, avvisning, hjelpesløshet og avhengighet.
FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:
De tre første symptomene (nedstemthet, eller tristhet, tap av interesser eller gleder, nedsatt energi eller økt trettbarhet) regnes som kjernesymptomer, og minst to av dem må være tilstede for at vi skal stille diagnosen depresjonslidelse.
* Følelse av nedstemthet eller tristhet - er nesten alltid tilstede. Man ser svart på alt, føler seg ulykkelig og hodet er fullt av tunge og vonde tanker. Ofte kan vi se på folk at de har et trist utytrykk i øynene og ansiktet.
* Tap av interesser og gleder - er også sentralt. Den deprimerte minster interessen for hobbyer og dagliglivets små gleder. Favorittprogrammet på TV fanger ikke lenger, det kjære besøket av barnebarn blir et ork, man slutter å levere inn Lotto-kupongen eller å gå i syklubben. "Livslysten er borte", sier mange. Den seksuelle interessen blir ofte nedsatt eller helt borte, og evnen til å nyte livet forsvinner.
* Nedsatt energi eller økt trettbarhet - alt blir et ork og et tiltak. Dagliglivets sysler som før gikk automatisk og går fort unna krever nå mer krefter og tar lengre tid. Man må tvinge seg til å komme i gang og alt butter liksom imot. Kroppen kjennes tung og død og formen er elendig. Man blir fortere sliten og får lyst til å gi opp.
Øvrige symptomer er:
* Tap av selvtillit og selvfølelse - i forhold til hvordan slike følelser er til vanlig. Man føler at man ikke duger eller ikke strekker til, selv i forhold til oppgaver man kan ut og inn. Følelsen av at man er en aktverdig og hederlig person som folk har tillit til kan forsvinne helt.
* Selvbebreidelser og urimelig skyldfølelse - går på gale ting man har gjort eller på forhold der man mener man har forsømt seg. Ofte graver personen frem ting fra fortiden som tankene kretser om.
* Tilbakevende tanker om døden og selvmord - er vanlige ved en depresjon. Fordi man føler seg verdiløs og kjenner at man har gjort så mye galt vil det å dø være ne lettelse. "Alt ville være bedre for alle om jeg var død", er en vanlig tankegang som den deprimerte også kan si til sine nærmeste. Etterhvert kan slike tanker føre til planlegging av selvmord. Omtrent 15 blant 100 (15%) av de meget alvorlige deprimerte vil komme til å ta livet sitt. Som vi skal gjennomgå senere vet vi mye om hvem som har spesielt høy risiko for selvmord. Nesten alle som blir reddet fra selvmord er takknemlige for det etterpå.
* Nedsattevne til å tenke, konsentrere seg og bestemme seg - er ofte en merkbar forandirng både for den deprimere og for omgivelsene.Det er vanskelig i å konsentrere seg i lengre tid om gangen. Personen husker f.eks ikke det han nettopp hørte på møtet, det han leste i avisen eller såg på fjernsyn. Mange kan lese samme side av en bok uten å få med seg innholdet. Personen har gjerne vanskeligheter med å bestemme seg selv om det er bagateller. Istedet grubler han for og imot eller klarer ikke å gjennomføre den tankerekken som leder frem til en avgjørelse.
Side |1| Side |
2| Side |
3|
