spiseforstyrrelser


  PSYKISKE LIDELSER


  + Depresjon
  + Bipolar lidelse
  + Schizofreni
  + Angst
  + Psykose
  + Tvangslidelse

  + Spiseforstyrrelser

  PSYKIATRI
MEDISINER


  + Angstdempende
  + Antidepressive
  + Antipsykotiske

  KONTAKT OSS

     Linker:
  + SiDetMedOrd.no
  + PsykiskHelse.no
  + MentalHelse.no
  + Nav.no
  + Helsedirektoratet.no


     Skrivebeskyttet innhold
       @  2010 - 2011
       - Psykiskelidelser.no

       Privacy Policy

 

    

  

Spiseforstyrrelser.
Les om spiseforstyrrelser her.

Hva er spiseforstyrrelse?

Det er ulike former og grader av spiseforstyrrelser. Derfor kan det være vanskelig å gi en generell definisjon av hva en spiseforstyrrelse er. En måte å si det på er at man har spiseforstyrrelse når forholdet til mat kropp og vekt blir så problematisk at det hindrer en i å leve et normalt liv.

Teorier om årsaker.

Det er mange teorier og årsaker til at spiseofrstyrrelser utvikles. Noen hevder at det dreier seg om en slankekur som har kommet ut av kontroll, andre at det er et utrykk for vonde opplevelser i barndommen eller at en ikke har fått utviklet evnen til å takle vanskelige følelser og situasjoner. Det vi vet er at spiseforstyrrelser oppstår i et samspill mellom våre indivuelle medfødte egenskaper og de mennesker og det miljø som omgir oss. Selv om flertallet av de som rammes er i alderen 12-23 år utvikles både spiseforstyrrelser både hos yngre gutter og yngre jenter og hos eldre kvinner og menn.

FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:


Utviklingsfaser.

Å utvikle en spiseforstyrrelse kan ta liten tid eller lengre tid. Det er også stor variasjon på hvor alvorlig spiseforstyrrelsen blir. Graden av spiseforstyrrelse og hvilken fase den enkelte befinner seg i har betydning for hvilken type hjelp og behandling som er aktuell.

1. Fase: Symptomutvikling. Mange mennesker eksperimenterer med dietter og trening i en den hensikt i å bli sunnere, slankere eller oppnå bedre prestasjoner. Å rette oppmerksomhet mot mat og vekt kan også avlede tankene fra andre, vanskeligere følelser og situasjoner som en ikke mestrer. Dersom en lar andre forhold enn kroppens signaler om sult og metthet styre hva og hvor mye man spiser så kan det føre til at den naturlige kontrollen av matinntak blir forstyrret. Som en følge av dette utvikler enkelte spiseforstyrrelser.

Gir eksperimenteringen gevinst i form av vekt tap, større oppmerksomhet eller økte prestasjoner vil en nok naturlig avvise advarende råd om å slutte.

2. Fase: Symptomavhengighet og benekting. Stadig mer tid går til å planlegge når en skal spise, hva en skal spise eller når en skal trene. Å holde vekten nede blir den viktigste tingen av alt. En opplever sine problemer som utelukkende er mat/vekt/trening og benekter at en har andre underliggende psykologiske behov. Opptatthet av mat og vekt er blitt en buffer mot andre og vanskelige traumer og blir en erstatning for forholdet til andre mennesker.

 

3. Fase: Tap av kontroll og kunnskapssøking. Forholdet til mat og vekt blir etterhvert så problematisk at det hindrer normalt liv. Spiseproblemet opptar det meste av personens våkne bevissthet og en opplever å ha tapt kontroll over både maten og tilværelsen.Etterhvert oppstår et sterkt ønske om å få tilbake kontrollen over tilværelsen og en begynner å søke etter mer informasjon og kunnskap vedrørende spiseforstyrrelse og hvor en eventuelt kan få hjelp og behandling. I denne fasen er det viktig at en kommer i kontakt med et informert hjelpeapparat som kan gi nødvendig assistanse. Riktig informasjon på riktig tidspunkt kan være nettopp det puffet som enkelte trenger for å begynne den bevisstgjøringen som senere fører til bedring.

Side |1| Side |2|

 

 

 

 

  spiseforstyrrelser

  spiseforstyrrelser